|
Kunstverdenen er full av metakunst. Sjelden har det vært så tydelig som da Joachim Trier vant Oscar for en film om en regissørfar som bruker datteren sin som kunstnerisk råmateriale, mens han selv sikkert gjør nøyaktig det samme i virkeligheten.
Et (om mulig) enda mindre subtilt eksempel kan finnes i Alexander Rybaks udødelige Eurovision-bidrag «That's How You Write a Song», som i motsetning til Triers «Sentimental Value» ikke handler om en fyr som skriver: Den fungerer faktisk som en oppskrift på låtskriving i seg selv.
Jeg skal på ingen måte kalle Eriks Hjørne for kunst, men jeg kan jo begynne å skrive om HTML-formatering, Jupyter Notebooks som henter data fra Fantasy-APIet og det å rawdogge 20-bussen tur/retur hver torsdag for å bruke jobbreisen til å koke opp ideer til nyhetsbrevet. Kjempekjedelig å lese om, men veldig digg for meg – dette avsnittet tok meg cirka ti sekunder å skrive.
Kunst om kunst er latskap på høyde med å skrive uten tegnsetting, ubehandlede betongvegger for et «rått» uttrykk eller å ikke mastre et album under dekke av at du vil ha et ufiltrert lydbilde: «bevisste grep» som egentlig bare er snarveier for å spare tid, penger og energi.
Oslo 31. august er fortsatt Triers suverent beste, og både Verdens Verste Menneske og Reprise er mer underholdende, men jeg likte Sentimental Value, altså.
Uansett: du gjør best i å spare transfers nå, med mindre du har branner som må slukkes og bytter som må gjøres for å stille fullt lag.
|
