I kveld er det finale i Mesternes Mester, og som alltid er det Johan Remen Evensen og Jann Post som skal skildre begivenhetene fra kommentatorplass.

Remen Evensen og Post har litt av en deltidsjobb: De sitter (antakelig) i et studio på Marienlyst og kommenterer timevis med forhåndsinnspilte klipp av tidligere idrettsutøvere som teller epler og bananer så godt de kan, pusler så raskt de kan og henger i stang så lenge de makter.

Sammen med resten av produksjonen gjør de en kjempejobb med å trylle frem dramatikk og nerve i det som i utgangspunktet er ganske hverdagslige øvelser. Men i arbeidet med å gjøre TV-gull av det trivielle har duoen etter hvert utviklet en altomfattende «hang-up».

Nesten uansett hva deltakerne konkurrerer i, er det nemlig én kvalitet som stadig fremheves. Den dukker opp i balansebanen, den dukker opp i hinderløypa, når deltakerne pusler og når deltakerne rusler: verdien av en «jevn, fin rytme».

Enten øvelsen handler om utholdenhet, eksplosivitet, koordinasjon eller mønstergjenkjenning, løftes jevnhet i prestasjonen frem som en nærmest sakral dyd. Men er det slik at en jevn rytme alltid lønner seg i sport og spill?

Svaret er til alt overmål nei. Studier gjort innen utholdenhetsidrett¹² tyder på at man i mange tilfeller er bedre tjent med å variere anstrengelsen enn å holde en jevn rytme, spesielt når forholdene man konkurrerer i, forandrer seg underveis. Timing av (ujevn) innsats er gjerne minst like viktig som jevn innsats, og dette kan antas å generalisere til mange andre idretter.

Ser man på programmets mer akademiske disipliner, fortsetter fundamentet å svikte under den ellers fremragende kommentatorduoen. En jevn, fin rytme kan riktignok lønne seg når deltakerne konkurrerer i telling, men pusling og andre problemløsningsoppgaver er like gjerne preget av lange perioder med stanging mot veggen, etterfulgt av et forløsende eurekaøyeblikk – selve antitesen til en jevn, fin rytme.

Så hvorfor har Post og Remen Evensen dette fokuset på jevn og fin rytme, selv når kartet ikke stemmer med terrenget?

Et bilde for å bryte opp teksten er et billig men effektivt triks for å holde på leseren.

Svaret ligger i menneskets psykologi, og et praktisk eksempel finner vi i finansmarkedene. Hele moderne finans bygger på antakelsen om at mennesker misliker svingninger, og dette ser man også i praksis.

Et enkelt bevis er forskjellen i avkastning mellom penger på sparekonto og penger i aksjemarkedet. Aksjer har historisk gitt vesentlig høyere avkastning enn penger i banken, nettopp fordi de innebærer større usikkerhet. Investorer krever en «risikopremie» i form av ekstra betalt for å tåle uroen, som ikke hadde eksistert dersom vi var like komfortable med svingninger som med stabilitet.

Noe liknende fant nobelprisvinnende Daniel Kahneman og Amos Tversky i sine klassiske beslutningseksperimenter, blant annet referert i bestselgeren Thinking, Fast and Slow: mennesker har en tendens til å unngå varians, selv i situasjoner der det hadde vært rasjonelt å akseptere det. Vi foretrekker jevnhet, selv når det koster oss.

Post og Remen Evensen er altså ikke irrasjonelle – de er bare menneskelige. 

Menneskelige er også vi som skriver og leser dette nyhetsbrevet, men i motsetning til MM-kommentatorene liker vi varians.

Hvilke spillere har egentlig størst potensial for eksplosive returns ut fra intet?

* Oppside-volatilitet — sammensatt score som måler hvor eksplosiv en spiller er, helt uten å straffe dårlige uker. Fire komponenter: Øvre semi-avvik (30 %) er standardavviket av kun poengene som ligger over spillerens eget snitt — jo høyere, desto mer uforutsigbar på oppsiden. Maks haul (25 %) er den høyeste enkelt-GW-scoren i vinduet, altså bevist tak for hva spilleren kan levere på sin beste dag. Hauls 8+ (25 %) teller antall GWs med 8 eller flere poeng — ikke bare kan spilleren eksplodere, men gjør det gjentatte ganger. Skjevhet (20 %) måler fordelingsformen: positiv verdi betyr at poengfordelingen heller mot høyre hale, altså at de gode ukene er mer ekstreme enn de dårlige. Hver komponent normaliseres 0–1 før vekting. Keepere er ekskludert, og spillere må ha spilt minst 360 av 450 mulige minutter i de siste 5 GWs.

Det er selvsagt flere aktuelle her, og flere argumenter for og imot hver av dem. Akkurat de argumentene tenker jeg du kan undersøke videre selv, for dette er allerede sesongens lengste nyhetsbrev.

Litt språkproblemer hos han som går god for Marius Høibys moralske kompass, bare.

Ukas Guanciale fra Gutta på Haugen (overpriset og overvurdert, antar at man kjøper nå og holder de neste fem rundene) er jo en lavthengende frukt, men altså: du henter ikke Gyökeres tre kamper før en blank gameweek.

Ukas Solvinge Grillede Hotwings ser rett og slett ut som en season hold under Rosenior, og er sesongens første spiller som både har vært Guanciale og Hotwing: en slags Schrödingers katt i FPL-sammenheng. Én Pedro, godt krydret!

Guanciale fra Gutta på Haugen: Gyökeres (FWD), Arsenal – £8.8m

Solvinge Grillede Hotwings: Pedro (FWD), Chelsea – £7.7m.

Lag deg en god en.

– Erik

1. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18278984/

2. https://www.researchgate.net/publication/6335396_Variable_versus_constant_power_strategies_during_cycling_time-trials_Prediction_of_time_savings_using_an_up-to-date_mathematical_model