|
LinkedIn er et pussig sted. Etter et kortvarig opphold der alt handlet om formuesskatt, handler 90 % av innholdet nå om hva AI kan gjøre, og de resterende 10 % om hva AI ikke kan gjøre.
Men i går skjedde det noe. De siste 24 timene har Lindsey Vonn vært LinkedIns nye formuesskatt/AI.
Vonn stilte til start i OL-utfor med titan-kne og et korsbånd som røk i siste utforrenn før lekene – mistet kontrollen etter få sekunder, krasjet i høy fart, ble fraktet ut med helikopter før hun ble operert for beinbrudd. Ordentlig kjipt.
Og med det gikk feeden fra promptstrategier og boomers’ åpenbare AI-resonnementer til å handle om risikovurdering, idrettsetikk, rollemodeller og «verdien av å bare gasse på». Mest det siste.
Selv synes jeg Vonn var uheldig med å hekte høyre arm i porten, og at folk som jobber med å kjøre raskt ned en bakke på ski selv bør velge når de vil kjøre raskt ned en bakke på ski, innenfor rimelighetens grenser.
Jeg tror ikke den gjengse kontorarbeider har noe særlig overføringsverdi av risikovurderingene til noen som jobber med å kjøre raskt ned en bakke på ski, og jeg tror signaleffekten av at noen med dårlige knær kjører raskt ned en bakke på ski er begrenset både som advarsel og eksempel til etterfølgelse.
Alt i alt mener jeg det vi som jobber med kontorgreier kan lære av noen som jobber med å kjøre raskt ned en bakke på ski – enten det er med gode eller dårlige knær, og enten det ender i medalje eller kræsj – er svært begrenset.
Og jeg mener at ikke alt trenger å menes noe om.
Men når Arsenal og Wolverhampton skal spille dobbelt i førstkommende gameweek, har man simpelthen ikke noe annet valg enn å ta stilling.
Hvem prioriterer man å få inn fra lagene med dobbeltrunde?
|