|
«Kan ikke du dra gjennom et underlag for å forankre med resten, Erik?»
Arbeidslivet, ass. Man kommer inn med ungt pågangsmot, klar for å gi gass. Man føler seg på ingen måte utlært i selve yrket – det skulle bare mangle – men jeg hadde i alle fall tro på at grunnskole og universitet hadde rustet meg til å forstå norsk. Så klink feil kan kan man ta.
Så vidt jeg kunne huske hadde jeg aldri dratt gjennom noe, jeg hadde aldri laget et eneste underlag, og forankring visste jeg ikke hva var. Derfor var det en lettelse da kollegaen min (etter litt om og men) innrømmet at det jeg egentlig skulle gjøre var å holde en PowerPoint-presentasjon for noen kolleger. Fju!
Jeg vet ikke om det er mindreverdighetskomplekser, dårlige språkferdigheter, inngrodde mønstre eller et iboende kompliseringsbehov – antakelig en blanding av alle faktorene – men store deler av arbeidslivet digger dårlig språk.
Der man under skole og utdanning svarte på ting, svarer man nå opp ting, for det høres unektelig viktigere ut enn det sludderet man drev med før. Man har ikke lenger ansvar for ting, man «holder i», og «nå» heter plutselig «p.t.» – et begrep jeg aldri har hørt utenfor norske Outlook-servere og møterom.
Statusoppdateringer er blitt «løypemeldinger», og oppgaver ingen har gjort, tenkt på eller tatt ansvar for, må simpelthen «gås opp».
CSV-fil, Excel-ark eller PowerPoint? Samma det. Alle andre enn datanørder kaller det underlag, uavhengig av format.
Så får motparten bare nedverdige seg til å spørre dersom han lurer på hva slags underlag det er snakk om akkurat denne gangen, for det noe man uansett bør skjønne her på bruket om man ikke er helt høl i huet.
Chelseas kampprogram de neste fire rundene er langt mindre kompleks materie enn alt språksurret i norsk arbeidsliv. Det er enkelt og greit helt Kygo.
Hvem henter man for å profitere på årets beste fixture-run?
|