|
I 2017 ble skuespilleren Kevin Spacey kansellert.
Skuespillerkollega Anthony Rapp fortalte om et seksuelt fremstøt fra Spacey på et filmsett da Rapp bare var 14 år gammel, og deretter ballet det på seg. Kevin Spacey hadde en lang historie med upassende oppførsey, blant annet på filmsett, så han sluttet å få jobber på filmsett. Den vurderingen tenker jeg er grei.
Etter hvert som tiden går og Kevin Spacey fortsatt er kansellert, dukker det opp noen pikante spørsmål. Vi er nemlig bare et par år unna at AI-videomodeller er på et nivå der AI-genererte versjoner av Spacey – Kevin SpAIcey, om du vil – er umulige å skille fra originalen.
Skal man kansellere outputen til en diffusjonsmodell, til tross for at Kevin SpAIcey aldri vil kunne trakassere noen?
Jeg sier ja på den, i alle fall på kort sikt. Inntektene vil tilfalle (eks?)trakassør Spacey som selvsagt har rettighetene til sitt eget navn, ansikt og likhet, og det er åpenbart en omdømmemessig brannbombe å AI-generere kansellerte skuespillere. Der ryker også mulige inntekter fra Kevin Voicey (stemmejobber).
Men hva gjør vi som samfunn når Kevin Spacey har gått bort, og de (antatt) uskyldige arvingene hans ønsker å profitere ved å lisensiere ut Kevin SpAIcey?
Ikke alt trenger en konklusjon, men noen ganger må man la tankene vandre litt.
Og ligger man så langt nede i miniligaene at det kreves to scroll for å komme til toppen av tabellen, er det definitivt tid for å la tankene vandre mot de kansellerte Premier League-spillerne, nemlig de såkalte differentialsene.
Gjemmer det seg gull blant spillerne ingen vil røre?
|