|
Rettelse: byttet om xG-tallene på Arsenal-kampen til Wolves slik at denne kampen og snittet for xG mot ble bedre enn realiteten. Ingenting som velter konklusjonen, men rett skal være rett.
En gang på 2000-tallet lot Minas Karatzgolis seg avbilde av et såkalt fotobyrå, altså et firma som lisensierer og selger bilder til media, bedrifter og privatpersoner, som deretter kan bruke bildene etter eget forgodtbefinnende.
Hvor innforstått 70 år gamle Minas var med konseptet fotobyrå er uvisst den dag i dag. Det som derimot er klart som dagen, er at Minas ikke i sin villeste fantasi kunne forestilt seg hvor bildet av ham kom til å ende opp, og enda mindre hva slags forvirring bildet ville vikle ham inn i.
Én dag ser svenske Athanasios Varzakanos, en venn av Minas, noe rart når han er innom sin lokale detaljaffär i Stockholm: På boksen til Lindahls tyrkiske yoghurt åpenbarer det seg en karismatisk middelhavsmann. Mannen har en gråhvit bart som deler ansiktet hans i to nærmest som et levende Bosporosstred.
Mannen? Minas Karatzgolis.
Problemet? Minas Karatzgolis var slettes ikke tyrker. Han var greker på sin hals, og nå frontfigur for et produkt der det bokstavelig talt sto «tyrkisk» i panna hans (bilde nedenfor).
Minas ble så rasende at han krevde 50 millioner svenske kroner fra Lindahls meieri for ugjenopprettelig ærekrenkelse, og i en overraskende vending endte meieriet med å betale Minas hele 2 millioner svenske kroner for forviklingen, til tross for at de hadde sitt på det rene juridisk. Siden da har grekeren frontet tyrkisk yoghurt – og der ender også historien om Minas Karatzgolis.
Akkurat som Minas Karatzgolis ble stemplet som tyrker, har Wolverhampton blitt stemplet som et lag så astronomisk ræva at alle offensive spillere som møter dem automatisk blir kapteinsemner.
Stemmer dette?
|