– Hallo? HALLO? HAAALLOOO?!?!

Mannen ropte hjelpeløst ut i den beinkalde trønderske vinterlufta.

Jeg sto på Tiller i Trondheim iført en stor TrønderEnergi-boblejakke, tre meter unna, med en skillevegg og to trapper mellom oss. Kveldsskiftet som dørselger var i full gang.

Jeg hadde ringt på hos mannen to ganger noen minutter før. Den første gangen hadde jeg hørt voldsom romstering fra leiligheten uten at døra åpnet seg. Feltsalgsbransjen er ikke en bransje som premierer verken blygsel eller hensyn for andres privatliv – så jeg tok sjansen en gang til.

Etter ti sekunder med venting gikk jeg videre til naboen.

Nå var jeg på god vei til å overbevise naboen om at en variabel strømavtale der TrønderEnergi ga deg gjennomsnittsprisen for de siste 7 dagene (basert på høyeste observerte pris hver dag) var en god idé.

Jeg innkasserte etter hvert salget, og med nyvunnen selvtillit og ungt pågangsmot tok jeg den skjebnesvangre avgjørelsen: Vi prøver en tredje gang hos den ropende mannen.

Det var jo ingen tvil om at det var en mulig kunde på adressen. For alt jeg visste kunne fyren ha en hybel og en hytte som trengte strøm også – ingen dørselger med vettet i behold går forbi noe sånt.

Døra åpnes på rekordtid av en mann med rutete pysjamas, stuptrøtt tryne, og jeg tror jaggu han hadde nattlue med dusk også. Sånn husker jeg det.

Det tar mannen ett sekund å innse at det er en dørselger som har forstyrret søvnen hans tre ganger på kort tid. Og da starter et helsikes kalabalik.

Mannen bykser etter meg med stor kraft og legger på sprang idet han skjeller meg ut etter noter på tre forskjellige språk, barføtt og pysjamaskledd i den trønderske frostnatta. Men fottøy og akselerasjon blir mannens bane, og etter cirka 10 meter innser han at slaget er tapt.

Jeg snur meg og møter det resignerte blikket hans, idet han fører pekefingeren langs halsen i en kort og bestemt bevegelse – som et slags «vi snakkes».

Noen ganger er det best å la ting gå, uten å se seg tilbake. Hva gjør man egentlig med Antoine Semenyo nå?

Nano Banana Pros fantomtegning av den ropende/løpende mannen.

Til deg som har prioritert ribbespising og julefilmer med terningkast 4 og nedover i jula: For det første har du gjort ting riktig. For det andre pågår det en overgangssaga med Antoine Semenyo, som i skrivende stund angår 46,7 % av alle Fantasy-managere.

Jeg kunne skrevet om alle de mulige neste stoppene for Semenyo, men det er cirka 70 % implisert sannsynlighet for at han drar til City om en skal tro oddsmarkedene – la oss gå ut fra at dette skjer.

Da vil han til alt overmål rotere på kantene med Doku, Marmoush, Bernardo Silva og muligens Foden, og han vil konkurrere med Haaland om xGen når han spiller. Flere kilder snakker om en exit allerede 1. januar. 

Dermed er den antatt siste kampen hans i Bournemouth-trøya mot CHE (A) i kveld, så nå er nok det lureste å si sayonara Semenyo, pronto prontissimo. Cunha går rett inn om du ikke har ham. Er du Cunha-eier tar du inn Wirtz, Gordon, Cherki eller Rice, i den rekkefølgen. Gledelig jul!

Lykke Lis «Wounded Rhymes» er 2010-tallets beste skandinaviske popalbum, men en spilletid på drøye halvtimen. Det får du til!

Ukas Guanciale fra Gutta på Haugen (overpriset og overvurdert, antar at man kjøper nå og holder de neste fem rundene) er ligaens beste forsvarsspiller både på Fantasy og i virkeligheten. Allikevel virker det prematurt å ta han inn rett etter en skade, i et hektisk juleprogram med tøffe kamper. Gabriel sjekker ut.

Ukas Solvinge Grillede Hotwings er også en strålende spiller i et godt forsvar, med klinkers kampprogram de neste fem. 7 assists på 24 starter i fjor sier sitt, og Lewis Hall er ukens vinner.

Guanciale fra Gutta på Haugen: Gabriel (DEF), Arsenal – £6.3m

Solvinge Grillede Hotwings: Hall (DEF), Newcastle – £5.2m

Godt nytt år!

– Erik